Hm

Etter litt diskusjon her i huset (spesielt når andre er til stede), sendte jeg her om dagen en mail til Verdens Barn. Vi ønsket å få søknadspapirer og informasjon om adopsjon fra Sør-Afrika.
Vi har ei niese og en nevø som er adoptert derifra, så dermed er ikke tanken helt fremmed.

Ventetiden i Kina øker bare, så for Thor sin del er det nesten helt utelukket. For min del klarer jeg ikke helt å slå fra meg at vi kun (ikke misforstå nå) skal ha Tuva. Jeg elsker henne, men jeg ønsker å ha et barn til.

I går hadde jeg fått mail fra Verdens Barn, og det var ikke positiv lesning. De kunne ikke ta i mot vår søknad nå. Deres samarbeidspartnere i Sør-Afrika ønsket ikke så mange søkere som hadde egnefødte barn eller adopterte barn fra andre land.

Dermed fikk jeg enda en trykk i trynet. Skjønner ikke hvorfor noe kan gå vår vei når det gjelder barn. Jeg er utrolig takknemlig for at vi endelig fikk Tuva, men det tok evigheter. Dvs først mange år med prøverør og senere nesten 4 år i kø for å få henne fra Kina.

Nå får vi igjen snakke om vi har sjansen til å få flere barn. Eller om vi får slå oss til ro med den lille skjønne jenta vi har fått.

Jobb igjen

Da har jeg jobbet i ei uke, og uke nummer 2 er i gang. Jeg kjenner at det ikke er like gøy å sitte bak bussrattet lenger, og har lyst til å finne på noe annet. Men hva jeg skal bli når jeg blir stor vet jeg ikke.

Har hatt 2 lange dager denne uka, og i morgen er jeg heller ikke ferdig før halv seks. Utrolig kjipt å bare få 2 timer sammen med frøkna. Men jeg vet at om 2 1/2 uke har vi hele dager igjen sammen.

Thor og Tuva koser seg sammen hjemme, og de har veldig godt av å være sammen bare de to. Det er bare smil og glede når jeg kommer hjem.

I dag var vi på båttur for første gang i år, og Tuva sin allerførste ever. Utrolig koselig . Vi var bare ute å kjørte litt og fikk sett at ho koste seg. Gøyest var det å se på bølgene bak båten når pappaen kjørte fort. Så da ser vi fram til maaaaange dager i båten.

Hvil i fred farmor.

I går kveld fikk jeg telefon fra pappa. Måtte tenke på han og søstrene i kveld. Farmor var blitt så dårlig at de ikke hadde kontakt med henne. Og de måtte komme.
I halv ti tiden ringte han igjen og lurte på om jeg kunne komme. Søstrene hans fikk mennene sine snart til seg, og da ble han helt alene. Så jeg fikk hjem Thor som var ute med tidligere kollegaer og kastet meg i bilen.
Jeg kom fram rett før halv elleve og da hadde hun nettopp sovnet stille og rolig inn.

Hun lå der så fredelig og jeg ventet på at hun skulle begynne å puste igjen. Det så bare ut som hun sov.
Farmor hadde i det siste året blitt dårligere og dårligere. Og hennes høyeste ønske var å kunne få dø. Og endelig fikk hun viljen sin.

Det er rart å tenke på at hun ikke er der mer, men samtidig er det godt å vite at hun fikk fred. Hun klarte nesten ikke snakke og hun var pleiepasient. Klarte ingenting selv. Det må være utrolig vanskelig for ei som i all sin tid har vært den som har hjulpet alle andre.

Takk farmor for din tid her, og takk for at du husket på alle oss.

Mange varme tanker

Ingen barnehageplass

I dag ringte jeg barnehageetaten i kommunen fordi vi ikke hadde hørt noe fra dem. Flere jeg snakket med hadde fått plass. Men da jeg ringte fikk jeg vite at Tuva ikke hadde fått plass på noen av de 4 plassene vi søkte. Jeg ble utrolig overrasket fordi jeg trodde vi hadde "krav" på det siden hun er over 1 år. Ja hun er over 2 år.
Først la jeg på og ringte min mann. Deretter snakket jeg med min svigerinne og under samtalen der fant jeg ut at jeg skulle ringe tilbake til barnehageetaten igjen. Jeg hadde kommet på noen flere spørsmål.

Der kom det fram at det skulle være et nytt opptak 24 april så da får vi bare vente litt til. Hvis vi ikke får plass vet jeg ikke hva vi gjør. Jeg tenkte jeg skulle jobbe tir-fre også skulle Thor jobbe man-tor. Men nå får vi se hvordan det blir.

Utrolig frustrerende å må vente en måned til. Kan jo ikke planlegge så mye når en ikke vet hvordan det går.

Hjelp til Russland

Hjelp til Russland

Dette er en organisasjon som min pappa er veldig engasjert i. Hvert år drar han 1-2 ganger med dem. Ja han kjører buss. Skulle nok tenkt med å vært med en gang, og spesielt nå i mai. Da skal min søster og niese være med.
Men siden vi nå har fått Tuva er det ikke aktuelt.

Besøk hos farmor

I dag var jeg og min far på besøk hos farmor. Hun er i dette siste året blitt veldig dårlig og veldig gammel. Hun fyller 88 år til lørdag, men siden vi er bortreist da så tenkte vi at vi skulle besøke henne i dag.
Det er ca 3 uker siden jeg besøkte henne sist. Og det er trist å se at hun blir spist opp innvendig og at hun blir dårligere og dårligere for hver gang. Hun er veldig stille og klarer ikke å følge med.

Farmor har alltid stått på og hjelpt andre. Men nå sitter hun der i rullestolen og kan ikke røre seg uten hjelp. Det må være utrolig frustrerende å sitte slik. Spesielt når hennes høyeste ønske er å få dø.

Vi skal være så glad for at vi ikke vet hvordan livet vil bli. Jeg håper bare at jeg aldri må få oppleve å bli slik farmor er blitt. Eller de andre som bor på samme plass som henne.

Farmor var først på rehabilitering, men der hadde de ikke plass til henne. Dermed fikk hun en leilighet som hun har som sitt. Det er hjemmesykepleien som steller henne, og de andre som bor slik. Ingen av beboerene i disse leilighetene burde ha bodd her. Men det er jo slik velferdsnorge behandler de gamle. Stakkar de som jobber i hjemmesykepleien de gjør så godt de kan med de midlene de har til rådighet.

Det er rart hvordan et av verdens rikeste land kan behandle de gamle og syke.

3 år siden

I dag er det 3 år siden min kjære mamma døde. Vi hadde skjønt at det gikk den veien, men allikavel klarte jeg ikke å innse hva som ville skje. Mamma ble 61 år.
Savnet etter mamma blir ikke mindre, men sorgen over at hun ikke er her er ikke så stor nå som for 3 år siden.

Det er godt å se at pappa klarer seg så bra som han gjør. Selv om vi rundt han merker at denne perioden av året er ekstra tungt for han.

Mamma var midtpunktet i min familie, og hun elsket når barnebarna kom på besøk. Det er kun de 3 eldste som var så heldig å oppleve mormor/farmor. Min lille jente får aldri møte henne, og det kan jeg til tider kjenne at jeg blir veldig lei meg for.

Jeg vet at mamma hadde gledet seg stort over Tuva, og at vi endelig har fått henne. Hun hadde frydet seg over hennes smil og latter. Og hadde ledd godt når Tuva blir sint.

SAVNER DEG MAMMA!
Lyser fred over ditt minne.