Hvil i fred farmor.

I går kveld fikk jeg telefon fra pappa. Måtte tenke på han og søstrene i kveld. Farmor var blitt så dårlig at de ikke hadde kontakt med henne. Og de måtte komme.
I halv ti tiden ringte han igjen og lurte på om jeg kunne komme. Søstrene hans fikk mennene sine snart til seg, og da ble han helt alene. Så jeg fikk hjem Thor som var ute med tidligere kollegaer og kastet meg i bilen.
Jeg kom fram rett før halv elleve og da hadde hun nettopp sovnet stille og rolig inn.

Hun lå der så fredelig og jeg ventet på at hun skulle begynne å puste igjen. Det så bare ut som hun sov.
Farmor hadde i det siste året blitt dårligere og dårligere. Og hennes høyeste ønske var å kunne få dø. Og endelig fikk hun viljen sin.

Det er rart å tenke på at hun ikke er der mer, men samtidig er det godt å vite at hun fikk fred. Hun klarte nesten ikke snakke og hun var pleiepasient. Klarte ingenting selv. Det må være utrolig vanskelig for ei som i all sin tid har vært den som har hjulpet alle andre.

Takk farmor for din tid her, og takk for at du husket på alle oss.

Mange varme tanker