Hm

Etter litt diskusjon her i huset (spesielt når andre er til stede), sendte jeg her om dagen en mail til Verdens Barn. Vi ønsket å få søknadspapirer og informasjon om adopsjon fra Sør-Afrika.
Vi har ei niese og en nevø som er adoptert derifra, så dermed er ikke tanken helt fremmed.

Ventetiden i Kina øker bare, så for Thor sin del er det nesten helt utelukket. For min del klarer jeg ikke helt å slå fra meg at vi kun (ikke misforstå nå) skal ha Tuva. Jeg elsker henne, men jeg ønsker å ha et barn til.

I går hadde jeg fått mail fra Verdens Barn, og det var ikke positiv lesning. De kunne ikke ta i mot vår søknad nå. Deres samarbeidspartnere i Sør-Afrika ønsket ikke så mange søkere som hadde egnefødte barn eller adopterte barn fra andre land.

Dermed fikk jeg enda en trykk i trynet. Skjønner ikke hvorfor noe kan gå vår vei når det gjelder barn. Jeg er utrolig takknemlig for at vi endelig fikk Tuva, men det tok evigheter. Dvs først mange år med prøverør og senere nesten 4 år i kø for å få henne fra Kina.

Nå får vi igjen snakke om vi har sjansen til å få flere barn. Eller om vi får slå oss til ro med den lille skjønne jenta vi har fått.