Nytt år.

Da begynner 2008 virkelig å nærme seg slutten. Dette året har vært veldig spesielt siden vi i år endelig ble foreldre til ei lita jente. (Liten og liten ho er blitt 2 år). Reisa til Kina var helt fantastisk og vi har bare gode minner fra den tid.

Jeg vil dele et dikt med dere. Som jeg har lest mange ganger før, men ikke skjønt helt meningen før vi endlig fikk frøkna i hus.

Ikke kjøtt av
mitt kjøtt.
Ikke bein av
mitt bein.

Men likevel,
på forundeligvis
min egen.

Glem aldri et
øyeblikk:
Du vokste ikke under
mitt hjerte,
men i det.


Godt nytt år til dere som leser

Gave utdeling

Da er det snart slutt på julehøytiden, og vi kan slappe av med pakker i nesten ett år. I år har vi hatt det veldig greit med kjøp av gaver. Vi rakk å komme oss til fotograf slik at besteforeldre og tanter og onkler i år får bilder av vår lille frøken. Dermed hadde vi bare til nieser og nevøer igjen. Lego og duplo er klare vinnere til våre nevøer. Og Bratz til vår ene niese. 2 andre nieser ønsket seg singstar Highschool musical så da var det i boks. Foreldrene til den siste niesa hadde en gave til over så da må vi bare få betalt dem.

Aldri har vi hatt mindre gavestress som i år, og det har vært utrolig deilig.

Hvordan en deler ut og åpner gaver i jula er sikkert forskjellig. Jeg er vant til at en leser opp hvem gaven er til og hvem som gir. Så blir gavene åpnet mens vi andre venter på tur. Min svigerfar er værre enn ungene. Han begynner å lese på ny pakke selv om vi ikke er ferdige. Tror han bare vil ha alt ut før vi pakker opp. Så vi andre må roe han ned slik at alle kan få litt oversikt.

I år var altså første norske jul for vår lille frøken på 2 år. Ho skjønte ikke så mye av gavene og løp heller rundt å ryddet opp papiret som ble lagt på gulvet. Men i går da vi hadde gavedag nummer 2 da skjønte ho litt mer. Fetteren som er født i samme året kunne bare glemme å komme nær hennes gaver. Morsomt at ho tar litt igjen.

Ellers har vi nytt dagene sammen vi tre. Selv om vi merker at vi er blitt småbarnsforeldre, så er det godt å kunne kose oss sammen oss tre.

2008 vil alltid være et spesielt år for oss.

Dagen før dagen.

I morgen skal vi altså feire vår første jul sammen med lille frøkna. Vi er spente på hvordan ho vil reagere på alt oppstyret rundt pakker. Ho er blitt vant til at når noen kommer med pakker her i huset er det til henne. En vane vi håper nå roer seg etter at det er snart 3 mnd siden vi kom hjem.

Treet er pyntet og vi har pyntet litt eller også. Jeg og lille frøkna har siden forrige onsdag vært i dårlig form. Heldigvis er formen vår stigende, men gubben har fått influensa. Håper han er tålig slik at han kan bli med i morgen. Første jula sammen med frøkna også er vi halv slakke hele gjengen. Ja ja vi kommer nok igjenom dette også.

God jul da!!!

Oppussing og ryddighet.

Jeg elsker oppussingsprogrammer på tv. Nå har vi fått riks-tv og dermed strømmer de inn på tven vår. Og når det sendes ekstremoppusning på tv3 sitter jeg med tårer i øynene og følger med på noen som får et flott hjem etter å ha bodd i ei rønne. Også går det bare ei uke.
På kanalen Fem sender de 60 min oppussing. Det er i England alt skjer der. Og på litt over 1 time pusser de opp både 4 og 5 rom.

Endel av meg tenker at så deilig å gå ut om morgenen i gammelt hus, også kommer du hjem til et nytt oppusset hus noen timer senere. Men så tenker i samme sekund hvor fort tørker egentlig maling? De maler mye, også i slutten av programmet henger de opp bilder og setter sofaer helt inn til veggen. Er det egentlig lurt?

Og hvor sikkert er egentlig et hus som bygges på ei uke? Det er jo ikke måte på hva de får til i løpet av den uka.

Vi kjøpte dette huset for syv år siden. Dvs det var min mann som var på visning, og jeg skrev under papirene og så huset etterpå. Er veldig godt fornøyd. Vi trengte ikke gjøre noe særlig med huset da vi flyttet inn, men vi har malt. (Og vi hang ikke opp noe på veggene før leeeenge etterpå). Vi har etterhvert lyst til å pusse opp resten av huset. Kjøkkenet og badene, og stua. Men da må vi vinne litt i lotto..... Men enn så lenge så blir det slik vi har det nå.

Ellers så merker jeg at vi har fått ei lita jente i huset. Jeg var aldri ryddig før da jeg bodde hjemme, men etter jeg og min mann begynte å dele hus har jeg blitt det. Folk har kommentert når de kommer på besøk at vi alltid har hatt det så ryddig. Men hvor mye kan 2 voksne klare å rote lurer nå vi på. Men nå som vi er blitt foreldre så føler jeg at jeg aldri rekker å rydde opp sikkelig. Enkelte ting blir bare liggende. Og jeg kan til tider kjenne frustrasjonen ta meg litt. Jeg kan gjerne ha støv rundt i huset, men ting som egentlig skal være andre streder blir bare liggende.

Høres jo ut som om jeg er ekstrem, men jeg føler jeg ikke er det. Selv om vi har fått mange kommentarer om at de synes det er godt å se litt rot nå som frøkna er inne i huset.
Nå må jeg vist slutte. Lille frøkna er sinna på mamma som skriver på dataen. (Kunne kanskje heller ha brukt tiden til å rydde nå....)

Å være forsiktig

Etter å ha hatt en "utblåsning" her 1 søndag i advent fikk jeg tilbakemelding av ei god venninne om hva en bør skrive og ikke. Derfor måtte jeg redigere litt på det jeg hadde skrevet. Jeg er ny her som blogger og tenker ikke alltid over at noen leser det jeg skriver. Men etter at jeg la ut adressen hit på Facebooke var det plutselig noen som leste bloggen. Koselig er det jo, men det kom som lyn fra klar himmel.

Så derfor må jeg begynne å tenke meg om før jeg publiserer innleggene, og dersom jeg har irritert meg over noe får jeg ha "utblåsning" et annet sted før jeg skriver her.

Takker min venninne for at ho hadde mot til å fortelle at noen faktisk leser bloggen min, og at jeg bør tenke meg om hva jeg skriver. Og hvis jeg skal skrive ting om andre bør jeg anonymisere mer enn det jeg gjorde.

Dermed er jeg klar for å blogge videre, men med litt mer tanke i hva jeg skriver enn jeg gjorde her om dagen.

I dag er det en strålende dag og jeg sola skinne på andre siden. Vi har ikke sol her på vinteren og det kjennes i huset. Vårt blir fort kaldt i forhold til at vi hadde hatt sola til å varme. Men jeg skal ut å trille lille frøkna nå snart. Det er noen dager siden vi har vært ute å trillet tur. Mandag var vi på et stort senter, og i går var vi i byen. Blir ikke mye trim på meg det. Men nå er jeg iallefall klar. Håper frøkna vil sitte i vogna. Må kle oss godt fordi det er kuldegrader her i dag.

Ha en strålende dag.

1 søndag i advent

Så er det blitt første søndag i advent og det er ikke til å tro at vi alt er kommet så langt. Vi har ikke fått funnet fram adventsstakene til å ha i vinduet enda, og jeg har vel ærlig talt ikke lyst til å finne dem fram heller. De er noen år og jeg har lyst på noe nytt, men hva jeg skal ha da vet jeg ikke....

Dagen i dag har vært en bølgedal av følelser. Jeg var vel litt ekkel i formiddag, og lot det gå utover min mann. Heldigvis har han lært meg å kjenne så godt at han ignorerte det..

Vi har i mange år vært del av en gjeng som hver søndag kl11 går tur her i området. Uansett vær. Alle de andre familiene har nå fått så store barn at de ikke lenger har bruk for vogn. Og det har de vist glemt. Da de hadde små barn gikk vi der hvor vognene kunne trilles helt fram slik at barna evt kunne legges i og trilles litt slik at de kanskje kunne sove.

Men nå som det er kun vi som har vogn (iallefall i dag) tråkkes det over bro og gjennom skog for å finne den beste plassen. Og den beste plassen var på et fjell med en skrent rett ned i et vann. Veldig barnevennlig for vår lille datter på snart 2 år. Jeg kjente jeg ble kjempe provosert, og uttrykkte min vrede til min bedre halvdel. Han fikk roet meg såpass ned at jeg holdt meg for god til å kommentere det.

I tillegg "raser" de avgårde på tur og vår lille datter som gjerne vil gå litt selv har ikke sjansen til å holde følge. Jeg skulle gjerne ha minnet dem på alle de gangene jeg og min mann måtte "tusle" avgårde fordi deres barn skulle gå.

Ellers i dag har vi vært på avslutning med "Pigis". Det er 6 jenter/damer som møtes 3 hver uke og prater. For 11 år siden var vi i samme situasjon og møtte våre menn (iallefall 5 av oss). Og vi har holdt sammen siden. 1 av oss har sluttet og 2 er kommet til. Dette er en venninne gjeng hvor jeg trives, og jeg gleder meg alltid til treffene. Og når vi har jule-/sommeravslutning har vi med mennene og ungene. Alltid veldig koselig.
Så det har vært en dag med gleder og irritasjon......

Nå sover vesla og det håper jeg ho gjør i hele natt. I morgen skal vi treffe min søster og det er alltid koselig.

Denne uka!

Min mann har vært hjemme i 3 dager nå pga sykdom. Det har vært rart å ha han hjemme, men det har gått veldig greit. Godt for lille frøkna å ha pappa også hjemme på dagen. Og godt for meg som har fått litt "fri" fra henne. Tirsdag var jeg helt alene i byen og det var deilig. Om kvelden var jeg også ute.

I natt sov jeg ikke så godt, så da lille frøkna våknet halv seks ble jeg litt fortvilet. Tok henne opp i senga vår, men ho skulle jo ikke ligge i mellom oss. Men opp på meg. Jeg kjente at det orket jeg ikke, og mannen min tok henne. Det ble hyl og skrik. Da klarte han å si: "Skal du gå å legge deg på sofaen i stua?"
Jeg ble kjempe sint fordi når jeg tar henne om natta legger jeg meg alltid på sofaen slik at han skal få sove. Men nå som han skulle ha henne ville han igjen bli i senga. Jeg tror han skjønte raskt at jeg ble sint. Fordi han fortet seg å si: "Eh vi kan legge oss i stua". Men da var jeg alt ute av rommet. Og jeg tuslet ned i kjellerstua å la meg der. Fikk sovet helt til halv 9. Deilig.

Det er Adopsjonsuke denne uka, og jeg er leder i Inoradopt på Agder. Vi hadde arrangement på tirsdag der Ane Ram var å holdt foredrag. Ho er skrevet ei fantastisk bok om det å være adoptert. Det er så godt for oss foreldre å ha denne boka å forholde seg til. Annet stoff om adopsjon/adoptivbarn er så utrolig negativt. En skulle tro når en leser slike ting så klarer ikke adoptivbarna seg i det heletatt. Så da Ane Ram gav ut sin bok slukte jeg den helt. Ho er selv adoptert fra Sør-Korea og kom her som baby på 60-tallet. Det er godt å høre henne fortelle.

Nå sitter jeg her alene og koser meg. Lille frøkna sover (for håpentligvis hele natta) og mannen min er ute. Det er godt å ha en slik kveld helt alene også. Ikke så ofte det lenger.