Denne uka!

Min mann har vært hjemme i 3 dager nå pga sykdom. Det har vært rart å ha han hjemme, men det har gått veldig greit. Godt for lille frøkna å ha pappa også hjemme på dagen. Og godt for meg som har fått litt "fri" fra henne. Tirsdag var jeg helt alene i byen og det var deilig. Om kvelden var jeg også ute.

I natt sov jeg ikke så godt, så da lille frøkna våknet halv seks ble jeg litt fortvilet. Tok henne opp i senga vår, men ho skulle jo ikke ligge i mellom oss. Men opp på meg. Jeg kjente at det orket jeg ikke, og mannen min tok henne. Det ble hyl og skrik. Da klarte han å si: "Skal du gå å legge deg på sofaen i stua?"
Jeg ble kjempe sint fordi når jeg tar henne om natta legger jeg meg alltid på sofaen slik at han skal få sove. Men nå som han skulle ha henne ville han igjen bli i senga. Jeg tror han skjønte raskt at jeg ble sint. Fordi han fortet seg å si: "Eh vi kan legge oss i stua". Men da var jeg alt ute av rommet. Og jeg tuslet ned i kjellerstua å la meg der. Fikk sovet helt til halv 9. Deilig.

Det er Adopsjonsuke denne uka, og jeg er leder i Inoradopt på Agder. Vi hadde arrangement på tirsdag der Ane Ram var å holdt foredrag. Ho er skrevet ei fantastisk bok om det å være adoptert. Det er så godt for oss foreldre å ha denne boka å forholde seg til. Annet stoff om adopsjon/adoptivbarn er så utrolig negativt. En skulle tro når en leser slike ting så klarer ikke adoptivbarna seg i det heletatt. Så da Ane Ram gav ut sin bok slukte jeg den helt. Ho er selv adoptert fra Sør-Korea og kom her som baby på 60-tallet. Det er godt å høre henne fortelle.

Nå sitter jeg her alene og koser meg. Lille frøkna sover (for håpentligvis hele natta) og mannen min er ute. Det er godt å ha en slik kveld helt alene også. Ikke så ofte det lenger.