Ingen barnehageplass

I dag ringte jeg barnehageetaten i kommunen fordi vi ikke hadde hørt noe fra dem. Flere jeg snakket med hadde fått plass. Men da jeg ringte fikk jeg vite at Tuva ikke hadde fått plass på noen av de 4 plassene vi søkte. Jeg ble utrolig overrasket fordi jeg trodde vi hadde "krav" på det siden hun er over 1 år. Ja hun er over 2 år.
Først la jeg på og ringte min mann. Deretter snakket jeg med min svigerinne og under samtalen der fant jeg ut at jeg skulle ringe tilbake til barnehageetaten igjen. Jeg hadde kommet på noen flere spørsmål.

Der kom det fram at det skulle være et nytt opptak 24 april så da får vi bare vente litt til. Hvis vi ikke får plass vet jeg ikke hva vi gjør. Jeg tenkte jeg skulle jobbe tir-fre også skulle Thor jobbe man-tor. Men nå får vi se hvordan det blir.

Utrolig frustrerende å må vente en måned til. Kan jo ikke planlegge så mye når en ikke vet hvordan det går.

Hjelp til Russland

Hjelp til Russland

Dette er en organisasjon som min pappa er veldig engasjert i. Hvert år drar han 1-2 ganger med dem. Ja han kjører buss. Skulle nok tenkt med å vært med en gang, og spesielt nå i mai. Da skal min søster og niese være med.
Men siden vi nå har fått Tuva er det ikke aktuelt.

Besøk hos farmor

I dag var jeg og min far på besøk hos farmor. Hun er i dette siste året blitt veldig dårlig og veldig gammel. Hun fyller 88 år til lørdag, men siden vi er bortreist da så tenkte vi at vi skulle besøke henne i dag.
Det er ca 3 uker siden jeg besøkte henne sist. Og det er trist å se at hun blir spist opp innvendig og at hun blir dårligere og dårligere for hver gang. Hun er veldig stille og klarer ikke å følge med.

Farmor har alltid stått på og hjelpt andre. Men nå sitter hun der i rullestolen og kan ikke røre seg uten hjelp. Det må være utrolig frustrerende å sitte slik. Spesielt når hennes høyeste ønske er å få dø.

Vi skal være så glad for at vi ikke vet hvordan livet vil bli. Jeg håper bare at jeg aldri må få oppleve å bli slik farmor er blitt. Eller de andre som bor på samme plass som henne.

Farmor var først på rehabilitering, men der hadde de ikke plass til henne. Dermed fikk hun en leilighet som hun har som sitt. Det er hjemmesykepleien som steller henne, og de andre som bor slik. Ingen av beboerene i disse leilighetene burde ha bodd her. Men det er jo slik velferdsnorge behandler de gamle. Stakkar de som jobber i hjemmesykepleien de gjør så godt de kan med de midlene de har til rådighet.

Det er rart hvordan et av verdens rikeste land kan behandle de gamle og syke.

3 år siden

I dag er det 3 år siden min kjære mamma døde. Vi hadde skjønt at det gikk den veien, men allikavel klarte jeg ikke å innse hva som ville skje. Mamma ble 61 år.
Savnet etter mamma blir ikke mindre, men sorgen over at hun ikke er her er ikke så stor nå som for 3 år siden.

Det er godt å se at pappa klarer seg så bra som han gjør. Selv om vi rundt han merker at denne perioden av året er ekstra tungt for han.

Mamma var midtpunktet i min familie, og hun elsket når barnebarna kom på besøk. Det er kun de 3 eldste som var så heldig å oppleve mormor/farmor. Min lille jente får aldri møte henne, og det kan jeg til tider kjenne at jeg blir veldig lei meg for.

Jeg vet at mamma hadde gledet seg stort over Tuva, og at vi endelig har fått henne. Hun hadde frydet seg over hennes smil og latter. Og hadde ledd godt når Tuva blir sint.

SAVNER DEG MAMMA!
Lyser fred over ditt minne.

Tryggere

Lørdag sendte jeg avsted mann og datter til svigers. Huset trengtes å vaskes! Ikke det gøyeste jeg gjør, men det trengtes!!
Så ringer telefonen etter ei lita stund, og det er gubben som forteller at han er på vei ned til butikken alene. Tuva ville bare være hos farmor og farfar. Første gang det har skjedd. Han skulle hente henne etter å ha handlet så skulle de komme hjem.

I to-tiden låser han seg inn fremdeles alene. Ho ville ikke være med han nå heller, så denne lørdagen får vi spist lunsj og lest avisen samtidig. Det har vi ikke gjort siden september 2008.

Da vi kommer opp å skal hente henne blir ho klengete på meg, men det er tydelig at ho har hatt det veldig greit. Både Tuva og besteforeldrene var i strålende humør.

I dag har vi vært i åpen barnehage, og dette var andre gangen vi var der. Og det var tydelig å merke at Tuva blir tryggere. Så i dag har jeg kunne sitte lenge uten å ha henne på fanget. Hver dag er en stor overraskelse. Vi nyter å se henne vokse og bli tryggere på verden rundt seg.

Min søte niese

I februar 2006 døde min kjære mamma kun 61 år gammel av kreft. Det har vært litt vanskelig for meg nå etter at vi endelig fikk vår lille frøken og ikke ha henne her. Men jeg har ei svigermor som hjelper så godt å hun kan. Takk!

Min bror og svigerinne har adoptert 2 barn fra Sør-Afrika og deres elste (Sarah) på snart 6 år husker farmor veldig godt, og savner henne nok veldig til tider. Forrige søndag var alle samlet her hos oss, og da min bror m/familie skulle dra begynte Sarah å lure på hvem som var Tuva sin mormor. Vi prøvde å hjelpe henne i å finne ut hvem mormor hadde vært, og da ho skjønte at hennes farmor hadde vært Tuva sin mormor ble ho først litt stille. Så sier ho: "Jeg tror at farmor vet at dere har fått Tuva. Fordi det kan ho spørre Jesus om."

Da begynte jeg å grine, og min bror også. Det var så flott sagt synes jeg!!!!

Nye tider?!

Da har jeg startet et nytt og bedre liv. Tirsdag i forrige uke ble jeg med noen venninner ut å jogge!! Og i dag har jeg vært ute å gått i ca 45 min. I morgen skal jeg ut å jogge igjen. Jeg har aldri vært noe flink til å komme meg i form, men jeg har tenkt å henge meg på disse joggerene så får vi se hvordan det blir. En dag orker jeg kanskje å løpe hele veien, og være sammen med de hele tiden.

Jeg har som mål å følge de litt lenger for hver gang, så da får vi se hvor lang tid det tar før jeg holder hele lysløypa.

Ikke noe nyttårsforsett, men et stort ønske om å komme i bedre form og ned i vekt. Så da får vi se