ENDELIG ÅPNER VI

I morgen åpner endlig IKEA, og alle treningstimene vi har hatt skal bli satt på prøve. Jeg skal
(u)heldigvis ikke jobbe, men skal ut å spise frokost sammen med kollegaene mine. Siste gang vi har mulighet til å være sammen så mange fra Bytt og retur rundt bordet.

Blir nok kaos de første ukene, men det blir nok gøy også. Er utrolig glad for at jeg har fått denne jobben, og jeg stortrives sammen med de nye kollegaene. Vi snakket om det i går på B&R at vi var så utrolig heldig med kollegaene. Så blir det jo spennede å se hvordan vi fungerer i stressede øyeblikk nå som vi bare har kost oss....

Heldig med sjefen har vi også vært. En rolig og sindig svenske, men han kan nok bli sint også... Det har vi heldigvis ikke sett noe til enda. Han har stor tro på oss, og det er godt å merke. Heldigvis får vi god hjelp fra han og 2 andre fra B&R fra andre IKEAer i Norge de første ukene. Det hjelper nok veldig. Vi trenger å stole på oss sjøl, og det kan vi bare få med erfaring.

Gøy blir det uansett!!

Da er det slutt.

I dag har jeg hatt min siste dag som buss sjåfør, for denne gang!!!
Jeg sier ikke at jeg aldri skal kjøre buss igjen, men jeg håper at jeg ikke kommer til å savne det for mye. Etter 15 år i samme yrke gleder jeg meg nå til å ta fatt på nye oppgaver.

Den 20 september starter jeg opplæringen på IKEA her i Kristiansand. Blir både spennende og litt skummelt, men jeg tror jeg har veldig godt av å prøve noe annet.

Denne uka har det vært litt trist å tenke på at jeg ikke skal kjøre mer på de enkelte plassene, men da jeg gikk fra Rige (arbeidsplassen) kjentes det bare så utrolig rett ut!!

Nå skal jeg først ha ei uke ferie, og da skal jeg prøve å få slappet litt av. Selv om jeg har endel jeg må få gjort i og rundt huset. Alltid noe å gjøre når en har hus.

Nok for i dag.

Takk bussen for gode år, og gode kollegaer.
IKEA here I come!!!!

GODT NYTT ÅR

Lenge siden jeg har skrevet her, men tiden og lysten til å skrive har ikke vært der. Nå skal jeg prøve å skrive litt mer gjevnlig, men kan ikke love noe.

I dag har det vært kaldt her -14 da min kjære og frøkna stod opp i halv ni tiden. Det er snø og fint, men kaldt. Vi var ute 1 time og frøkna fikk akt på kjelken. Vi er så heldig å ha en liten bakke i hagen vår, så det er fult mulig å få litt fart på kjelken. Hun elsker det, men helst hvis pappaen sitter på.

I morgen er det atter jobb. Har vært så heldig at jeg har hatt 2 langfri helger på rad. Både jul og nytt år har jeg hatt fri. Mens mine 2 kjære har hatt fri siden lille julaften. De har fri i morgen også, så på tirsdag blir det nok hardt for begge to å stå opp.

I dag ryddet vi ut jula, så nå får vi starte opp hverdagen igjen.

Vi har 2 ting å se fram til. I februar drar vi sammen med 5 andre familier til Langesund, og badeland der ei helg. Blir helt sikkert godt å komme seg bort litt. I mai drar vi til Kreta og der treffer vi de 4 andre familiene vi var sammen med i Kina. Blir utrolig gøy å se alle sammen igjen, og se hvordan jentene har utviklet seg. Og det blir spennende å se om de kan klare å leke sammen.

Ellers så håper jeg at jeg kan få meg en ny jobb. Klarte det nesten før jul, men pga lang oppsigelsestid så glapp den. Men jeg har fått avklart med sjefen at jeg kan gå uten å gå ut oppsigelsestiden på 3 måneder. Utrolig flott! Men jeg får se hva det er å søke på. Nesten alt er intressant, men jeg ønkser ikke å kjøre noe annet. Har alltid sagt at dersom jeg skal bort fra busskjøring så skal jeg ikke kjøre noe annet.

Et nytt år er alltid spennende, så vi får se hva 2010 vil bringe

Hm

Etter litt diskusjon her i huset (spesielt når andre er til stede), sendte jeg her om dagen en mail til Verdens Barn. Vi ønsket å få søknadspapirer og informasjon om adopsjon fra Sør-Afrika.
Vi har ei niese og en nevø som er adoptert derifra, så dermed er ikke tanken helt fremmed.

Ventetiden i Kina øker bare, så for Thor sin del er det nesten helt utelukket. For min del klarer jeg ikke helt å slå fra meg at vi kun (ikke misforstå nå) skal ha Tuva. Jeg elsker henne, men jeg ønsker å ha et barn til.

I går hadde jeg fått mail fra Verdens Barn, og det var ikke positiv lesning. De kunne ikke ta i mot vår søknad nå. Deres samarbeidspartnere i Sør-Afrika ønsket ikke så mange søkere som hadde egnefødte barn eller adopterte barn fra andre land.

Dermed fikk jeg enda en trykk i trynet. Skjønner ikke hvorfor noe kan gå vår vei når det gjelder barn. Jeg er utrolig takknemlig for at vi endelig fikk Tuva, men det tok evigheter. Dvs først mange år med prøverør og senere nesten 4 år i kø for å få henne fra Kina.

Nå får vi igjen snakke om vi har sjansen til å få flere barn. Eller om vi får slå oss til ro med den lille skjønne jenta vi har fått.

Jobb igjen

Da har jeg jobbet i ei uke, og uke nummer 2 er i gang. Jeg kjenner at det ikke er like gøy å sitte bak bussrattet lenger, og har lyst til å finne på noe annet. Men hva jeg skal bli når jeg blir stor vet jeg ikke.

Har hatt 2 lange dager denne uka, og i morgen er jeg heller ikke ferdig før halv seks. Utrolig kjipt å bare få 2 timer sammen med frøkna. Men jeg vet at om 2 1/2 uke har vi hele dager igjen sammen.

Thor og Tuva koser seg sammen hjemme, og de har veldig godt av å være sammen bare de to. Det er bare smil og glede når jeg kommer hjem.

I dag var vi på båttur for første gang i år, og Tuva sin allerførste ever. Utrolig koselig . Vi var bare ute å kjørte litt og fikk sett at ho koste seg. Gøyest var det å se på bølgene bak båten når pappaen kjørte fort. Så da ser vi fram til maaaaange dager i båten.

Hvil i fred farmor.

I går kveld fikk jeg telefon fra pappa. Måtte tenke på han og søstrene i kveld. Farmor var blitt så dårlig at de ikke hadde kontakt med henne. Og de måtte komme.
I halv ti tiden ringte han igjen og lurte på om jeg kunne komme. Søstrene hans fikk mennene sine snart til seg, og da ble han helt alene. Så jeg fikk hjem Thor som var ute med tidligere kollegaer og kastet meg i bilen.
Jeg kom fram rett før halv elleve og da hadde hun nettopp sovnet stille og rolig inn.

Hun lå der så fredelig og jeg ventet på at hun skulle begynne å puste igjen. Det så bare ut som hun sov.
Farmor hadde i det siste året blitt dårligere og dårligere. Og hennes høyeste ønske var å kunne få dø. Og endelig fikk hun viljen sin.

Det er rart å tenke på at hun ikke er der mer, men samtidig er det godt å vite at hun fikk fred. Hun klarte nesten ikke snakke og hun var pleiepasient. Klarte ingenting selv. Det må være utrolig vanskelig for ei som i all sin tid har vært den som har hjulpet alle andre.

Takk farmor for din tid her, og takk for at du husket på alle oss.

Mange varme tanker

Ingen barnehageplass

I dag ringte jeg barnehageetaten i kommunen fordi vi ikke hadde hørt noe fra dem. Flere jeg snakket med hadde fått plass. Men da jeg ringte fikk jeg vite at Tuva ikke hadde fått plass på noen av de 4 plassene vi søkte. Jeg ble utrolig overrasket fordi jeg trodde vi hadde "krav" på det siden hun er over 1 år. Ja hun er over 2 år.
Først la jeg på og ringte min mann. Deretter snakket jeg med min svigerinne og under samtalen der fant jeg ut at jeg skulle ringe tilbake til barnehageetaten igjen. Jeg hadde kommet på noen flere spørsmål.

Der kom det fram at det skulle være et nytt opptak 24 april så da får vi bare vente litt til. Hvis vi ikke får plass vet jeg ikke hva vi gjør. Jeg tenkte jeg skulle jobbe tir-fre også skulle Thor jobbe man-tor. Men nå får vi se hvordan det blir.

Utrolig frustrerende å må vente en måned til. Kan jo ikke planlegge så mye når en ikke vet hvordan det går.